Nerdal (Dal)

| 1-50 | 51- 95 | 96-147 |

Gnr-14

| A-D | E-H | I-L | M-R | S-Å |

Historie Brukere Bilder Rettelse av bok Kontaktsperson

 

Historie

Nerdal ligg i stranda nordvest for Dalsbukta, ut for den dalen garden har namn etter. Her er leirsand- og moldjord og mange bergknausar i mellom. Ut i sjøen stikk bergneset Dalsklubben. Namnet er Dal (da;) eller Nerdal (ner'da;) på D. el. N. Det er helst på nærmaste grannegardane (Stien, Sjånes, Bjørnbærvika, Bustnes og Altergrenda) dei seier Dal. Elles seier dei no mest Nerdal for å skilje garden frå Øverdal og dei andre dal-gardane i grenda, og Nerdal blir nytta i skrift, både som gards- og slektsnamn. Men i 1567 heiter det "Dall" (Nerdal) og "Øffuerdall", og på 1600-talet vanleg "Dall", "Daell" og "Dahl", seinare "Nedre Dal", "Nedredahl", "Nedredal" og "Nerdal". Samansett Dals- (dars'-).

Grensene mot Stien og Sjånes går beint opp lia frå sjøen til fjells. Om grensa mot gnr. 13 Stien sjå der. Grensa mot Sjånes går frå sjøen ved Raudberget litt nord for Nordteian beint opp i søraust over Bliklihåjen og Bjerkskogdalen til fjells; sist fastsett i jordskifte her 14/7 1823. Heile gardsområdet er på vel 800 dekar.

Dal er truleg eldste garden i Dalsgrenda, både å døme etter det usammensatte namnet av den store dalen her og etter det at han ligg på solsida ved sjøen, ein stad som i gåmål tid var særs høveleg både for fiske og jordbruk. (Må vere rydda i vikingtida eller før. Det er gjort steinalderfunn her.

Brukstal. Eitt bruk i 1567 og framover til 1660-åra, bortsett frå 1610-19, då det var to, men

 det eine av dei var truleg Stien, som sidan er nemrtd særskilt. Det er rimeleg at Stien er utskild frå Dal. Tre bruk 1665-74 og etter 1705. To jamstore bruk 1674-1705. Dei tre bruka var på ½ våg, l pund og Vy, pund i 1666; seinare var to på Vi, våg kvar og eitt på l pund, til 1674. 27/4 1693 stemnde sokneprest Petter Dass sine to landbønder Erik og Nils Anderssønner på Dal for tredje gong, for dei brukar eitt pund fisks landskyld i jorda, som han verken får landskyld eller skatt av, men som han sjølv må svare skattar av. Erik og Nils møtte ikkje, men futen viste fram matrikkelen, som synte at kvar av dei brukte Vy, våg, men at Dal i alt var på 4 pund, slik at eitt pund låg øyde. Retten dømde då at Erik og Nils anten måtte bygsle det fjerde pundet og svare "rettigheder", eller jordherren hadde rett til å feste det til ein annan. I 1705 vart det eine, nørdste bruket delt i to jamstore bruk, kvart på l pund, no bnr. 2 Heimigarden og bnr. 3 Midtigarden. Det andre bruket, no bnr. l Klubben, vart verande udelt på 2 pund. Heimigarn ligg øvst og lengst nord og er sikkert eldste bruket (eller i allfall eldste tunet); ein åker her heiter Gammalgarden. Klubben ligg lengst sør, opp for Klubbeidet; det har kanskje hatt tunet sitt i Heimigarden i gåmål tid. Midtigarden ligg i midten, nede ved sjøen. Frå 1878 er det utskilt nokre småpartar, m. a. bnr. 4 Kv'ef'sneset (14 øre) av bnr. l i 1878, bnr. 5 Nordteigan (25 øre) av bnr. 2 i 1880 og bnr. 6 Solheim (16 øre) av bnr. l i 1910. Det er selt mange tomter siste åra, særleg av Heimigarden.

Innmarka var teigbytt før jordskiftet 14/7, ti. 13/10 1823, då og grensene mot Stien og Sjånes vart fastsette. Sidan har kvart bruk hatt si heimjord samla i eitt stykke rundt husa, medan dei hadde slåtteteigar i stranda nord for heimjorda heilt til Sjånes-skilet, Nordteian, og to skogteigar kvar opp i lia. Det meste av slåttlandet er no utskilt til småbruk og hustufter. Aker- og teignamn: Bnr. l: Gunnersberjet, Gunnersåkern, Kjellarbakken, Klubbeidet (ktøbb'æie) el. Nerklubben, Nylandet, Sanden og Skarpham (skarp'harn) (tørrlendt stykke). Bnr. 2: Badstuhåjen, Eliashølet, Galtmyrhåjeen, Gammalgarn (svart åkermold, utanfor er leir), Hundberjet, Ingeborghølet og Krokåkerlia. Bnr. 3: Brokåkern, Buktåkern, Laåkem, Peråkern og Selibenkan.

Utmarka. Bumarka er dårleg og skog finst berre brensel. Skralt med skog har det vori lenge, så Nerdal har nytta Granåsen ved Skamdalen, såman med Stien og Øygarden, i allfall frå først på 1800-talet. Sjå Granåsen, s. 3-4.

Kvern er ikkje nemnt på Nerdal. Her er ingen større bekk. Sag hadde Even Olsa på bnr. 2 i Skamdalselva, som er sør- og vestgrense for Granåsen. Han fekk sagbevilling 17/5 1843 og kunne etter skjønsforretning 2/8 1841 sage 2 tylfter tømmer om året. Det seiest at Even Olsa og Jens Davesa (bnr. 3) bygde saga alt i 1832. Ho vart vekkriven av flaum og ikkje oppattbygd av Nerdal, men av Skamdalen i 1853.

Husmannsplassar. Ein husmann i 1620-åra var seinare brukar. Sidan var det husm. her i 1670-åra og 1740-åra. I siste halvparten av 1800-talet var det fire husmannsplassar. Tre av dei låg under bnr. 2  Nordteigan (nor'tæian, nol-) lengst nord, frå 1840-åra til 1880, sidan bnr. 5, Nordvang frå 1870- åra til 1910, sidan bnr. 7, og Steinmoen frå 1880-åra til 1910, sidan bnr. 8. Husm. på Nordteigan hadde feste på livstid, åtte husa sjølv, bet. 20 sk om året til jorddrotten og hadde 14 dagar pliktarbeid til brukaren. I 1841 fekk bnr. 2 lov å ha ein strandsittar Kristoffer Nilssa med 3 dagar arbeidsplikt. Under bnr. l låg plassen Kalvhagen eller Stiskardet (stfskafe) i lia langs merket mot Stien, frå 1859 til 1910, då plassen vart utskilt som bnr. 6 Solheim. Husm. fekk ikkje hogge i skogen, ikkje ein gong til brensel. Han hadde sams hamnegang med brukaren for det feet han vinterfødde på plassen og arbeidsplikta var 7 dagar i slåttonna og 6 dagar elles i året, når brukaren sa ifrå. Uvisst om bnr. 4 Kvefsneset (kvefs'nese) var husm.plass før det vart utskilt frå bnr. l i 1878.

Jordvidde og husdyr no: Kl.: 2-3 mål åker, 40-50 mål dyrka eng, 40 + 155 mål skog, l hest, 4-5 kyr, 5-6 sauer. H: l mål åker, 13 mål dyrka og 5 mål natureng, 90 mål skog, l hest, 3-4 kyr og 3-4 sauer. M: 1-2 mål åker, 40 mål dyrka eng, 90 mål skog, 2-3 kyr, 1-2 sauer og før l hest og. Nordt.: 1/2 mål åker, 10 mål dyrka eng, l ku og 3-4 sauer. Kvefs.: 20 mål dyrka og 5 mål natureng, 10 + 100 mål skog, l ku og 2-3 sauer. Solh.: 9 mål dyrka eng, 2 kyr. Nordv.: 13 mål dyrka og 4 mål nat.eng, litt skog, l ku og 2-3

Matrikkelgarden Nerdal, gnr. 14.

Gl. matr.nr. 96, skyld: 4 pund fisk. 1723: Våt og myrlendt jord, ring til korn, ring femark. Ikkje skog eller kvern, men kokefisk for landet. Ikkje framl. om skyldendring. 1803: "Nogenledes" god jordbotn, ingen skog, ikkje kvern. Kunne så 8 og avle 16 tn korn og føde 20 "creaturer". 1838: Matr.nr. 160 løpenr. 302 a-c, skyld: 2 dal. 2 ort 17 sk. Oppg. då brukarane skulle få kjøpe: Bnr. L i 1837: Utsæd: 2 1/2 tn bygg, 1 1/2 tn havre, 2 tn poteter. 3 fold for korn og 8 for poteter. Føder l hest, 6 storfe, 16 sauer. Ingen husm. Utmarka felles. Skog berre til brensel. Bnr. 2 i 1858: Utsæd: 2 tn bygg, l tn blandkorn, Vi tn havre, gir 3-4 fold, 2 tn poteter gir 6 fold. Føder l hest, 6 storfe og 6 småfe. Ein husm. har l ku, 2 sauer, sår '/2 tn bygg og Vi tn poteter, svarer 14 dagars ar-beid til brukaren og 20 sk til benefisiarius, eig sjølv husa på plassen. Måteleg hamnegang, bjørkekratt, ingenting til sal, myr- og leirjord, årviss, somme år snøskred. Bnr. 3 i 1840: Utsæd: 3 tn bygg. Vi tn havre, gir vanl. 3-4 fold, l tn poteter. Føder l hest, 4 storfe, 8 småfe. Krattskog, ikkje tømmer. Av og til snøskred. Jordbotnen er leir. Ingen husm. 1865: Bnr. l: 19 mål åker, temm. vassjuk sandjord, 250 mål england, grusaktig og fuktig jord. Bnr. 2: 15 mål åker, vassjuk moldjord, 250 mål england, sandjord. Bnr. 3: 8 mål åker, særs vassjuk moldjord, 160 mål temm. steinfullt og fuktig england. Alle: Dårleg hamnegang, tang til hjelperer. 1891: Gnr. 14, skyld: 6,11 skyldmark.

 

Buskap ogutsæd (i tønner).

 

Hestar

Storfe

Sauer

Rug

Bygg

Bl.k

Havre

Poteter

1723

3

12

30

0

0

0

1845

3

16

27

0

5

2

5

1865

3

17

18

¼

0

17

 

Buskap og utsæd bruksvis i 1865.

 

Hestar

Storfe

Sauer

Rug

Bygg

Havre

Poteter

Klubben

1

7

5

¼

2

½

6

Heimigarden

1

6

6

0

1

2

5

Nordteigan

0

1

2

0

½

0

2

Midti.garden

1

3

5

0

¾

0

4

Buskapen til husm. Per Aronsa (Stiskardet) er medrekna under bnr. l Klubben.

 

Folketal.

 

Husbondsfolk

Kårfolk

Tenarar

Husmannsfolk

Innerstar

1801

8

0

10

0

0

1865

22

4*)

2

9

2

*) Dessutan hadde kårm. Dave Jensa i Midtigarden 4 born i 1865. Av husmannsfolka i 1865 var 5 på Nordteigan og 4 i Stiskardet.

I 1666 var det berre 3 mannfolk på Nerdal, alle brukarar. I 1701 tre brukarar og to søner (den eine vaksen).

 

Eigarar.

N. var frå gamalt benefisert Alstahaug prestebol. Brukaren Holger Israelsa fekk kjøpe bnr. l for 150 spd og årleg jordavgift 6 skjepper 1 1/2 fjerdingkar sædebygg i 1841, etterat faren Israel Johansa alt 12/1 1837 hadde søkt om å få kjøpe for 70-80 spd og presten hadde nemnt ein pris 90-100 spd. Han fekk tilbod om å kjøpe for 150 spd, men ville ikkj.e gå over 120 spd i 1840. Holger seide til Kristen Evensa Altermark i 1864 og neste brukar, Johannes Holgersa, kjøpte att for 240 spd i 1876. Brukaren Gulle Evensa fekk i 1859 kjøpe bnr. 2 for 160 spd og innløyste jordavgifta (4 skjp 3M fjdk, medrekna husmannens 20 sk), visstnok for 62 spd 12 sk. Brukaren Dave Jenssa fekk i 1841 kjøpe bnr. 3 for 130 spd og jordavgift 4 skjp l'/3 fjdk, etterat faren Jens Davesa året før hadde søkt om å få kjøpe til Dave og det var nemnt ein pris 60-70 spd. I 1876 fekk Anders Eliassa Aga auksjonsskjøte på bruket og bygsla det til versonen sin. Hans verson att, Nils Jonassa, fekk skjøte i 1909 av buet etter Anders Eliassa.